Hopp til innholdet

25. søndag i treenighetstiden (III)

    Lesetekst 1: Salme 103,1–6

    1 Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i meg er, love hans hellige navn! 2 Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger! 3 Han som forlater all din misgjerning, som leger alle dine sykdommer. 4 Han som forløser ditt liv fra graven, som kroner deg med miskunnhet og barmhjertighet. 5 Han som metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen. 6 Herren handler rettferdig, han gir rett til alle undertrykte.

    Lesetekst 2: Jak 5,13–20 (Jak 5,13–16)

    13 Lider noen blant dere ondt? La ham be! Er noen glad til sinns? La ham lovsynge! 14 Er noen blant dere syk? La ham kalle til seg menighetens eldste, og de skal be for ham og salve ham med olje i Herrens navn. 15 Og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp, og har han gjort synder, skal han få dem tilgitt. 16 Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, for at dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning. 17 Elia var et menneske under samme kår som vi. Han ba inntrengende om at det ikke måtte regne, og i tre år og seks måneder regnet det ikke på jorden. 18 Og han ba igjen, og himmelen ga regn, og jorden bar sin grøde.

    19 Mine brødre! Dersom noen iblant dere har fart vill fra sannheten, og en omvender ham, 20 så skal han vite at den som omvender en synder fra hans villfarne vei, han frelser en sjel fra døden, og skjuler en mengde av synder.

    Evangelietekst: Joh 5,1–15

    1 Etter dette var det en av jødenes høytider, og Jesus dro opp til Jerusalem. 2 Ved Saueporten i Jerusalem er det en dam som på hebraisk heter Betesda. Den har fem søyleganger. 3 I disse lå det en mengde syke, blinde, lamme, vanføre, som ventet på at vannet skulle bli satt i bevegelse. 4 For en engel steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den som da først steg ned etter at vannet var blitt opprørt, ble frisk, hva sykdom han så led av. 5 Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år. 6 Jesus så ham ligge der, og visste at han hadde vært syk i lang tid. Han sa da til ham: Vil du bli frisk? 7 Den syke svarte ham: Herre, jeg har ingen til å kaste meg ut i dammen når vannet blir opprørt. Og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før meg. 8 Da sier Jesus til ham: Stå opp, ta båren din og gå! 9 Og straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk. Men det var sabbat den dagen. 10 Judeerne sa da til ham som var blitt helbredet: Det er sabbat, og du har ikke lov til å bære båren. 11 Men han svarte dem: Han som gjorde meg frisk, sa til meg: Ta båren din og gå! 12 De spurte ham: Hvem er den mannen som sa til deg: Ta den og gå? 13 Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var. For Jesus hadde trukket seg tilbake, da det var mye folk til stede. 14 Senere fant Jesus mannen i templet og sa til ham: Se, du er blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg. 15 Mannen gikk bort, og han fortalte til judeerne at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.

    Μετὰ ταῦτα ἦν ἡBN ἑορτὴ τῶν Ἰουδαίων, καὶ ἀνέβη ὁN Ἰησοῦς εἰς Ἱεροσόλυμα.

    2 Ἔστιν δὲ ἐν τοῖς Ἱεροσολύμοις ἐπὶ τῇ προβατικῇ κολυμβήθρα, ἡ ἐπιλεγομένη Ἑβραϊστὶ Βηθεσδά,N πέντε στοὰς ἔχουσα. 3 Ἐν ταύταις κατέκειτο πλῆθος πολὺN τῶν ἀσθενούντων, τυφλῶν, χωλῶν, ξηρῶν, ἐκδεχομένωνN τὴν τοῦ ὕδατος κίνησιν. 4 Ἄγγελος γὰρ κατὰ καιρὸν κατέβαινεν ἐν τῇ κολυμβήθρᾳ, καὶ ἐτάρασσεν τὸ ὕδωρ· ὁ οὖν πρῶτος ἐμβὰς μετὰ τὴν ταραχὴν τοῦ ὕδατος, ὑγιὴς ἐγίνετο, ᾧ δήποτε κατείχετο νοσήματι.N 5 Ἦν δέ τις ἄνθρωπος ἐκεῖ τριάκονταB ὀκτὼN ἔτη ἔχων ἐν τῇ ἀσθενείᾳ.N 6 Τοῦτον ἰδὼν ὁ Ἰησοῦς κατακείμενον, καὶ γνοὺς ὅτι πολὺν ἤδη χρόνον ἔχει, λέγει αὐτῷ, Θέλεις ὑγιὴς γενέσθαι; 7 Ἀπεκρίθη αὐτῷ ὁ ἀσθενῶν, Κύριε, ἄνθρωπον οὐκ ἔχω ἵνα, ὅταν ταραχθῇ τὸ ὕδωρ, βάλῃ με εἰς τὴν κολυμβήθραν· ἐν ᾧ δὲ ἔρχομαι ἐγώ, ἄλλος πρὸ ἐμοῦ καταβαίνει. 8 Λέγει αὐτῷ ὁ Ἰησοῦς, Ἔγειραι,N ἆρον τὸν κράββατόνN σου, καὶ περιπάτει. 9 Καὶ εὐθέως ἐγένετο ὑγιὴς ὁ ἄνθρωπος, καὶ ἦρεν τὸν κράββατονN αὐτοῦ καὶ περιεπάτει. Ἦν δὲ σάββατον ἐν ἐκείνῃ τῇ ἡμέρᾳ.

    10 Ἔλεγον οὖν οἱ Ἰουδαῖοι τῷ τεθεραπευμένῳ, Σάββατόν ἐστιν· οὐκN ἔξεστίν σοι ἆραι τὸν κράββατον.N 11 ἈπεκρίθηN αὐτοῖς, Ὁ ποιήσας με ὑγιῆ, ἐκεῖνός μοι εἶπεν, Ἆρον τὸν κράββατόνN σου καὶ περιπάτει. 12 Ἠρώτησαν οὖνN αὐτόν, Τίς ἐστιν ὁ ἄνθρωπος ὁ εἰπών σοι, Ἆρον τὸνN κράββατόν σου καὶ περιπάτει; 13 Ὁ δὲ ἰαθεὶς οὐκ ᾔδει τίς ἐστιν· ὁ γὰρ Ἰησοῦς ἐξένευσεν, ὄχλου ὄντος ἐν τῷ τόπῳ. 14 Μετὰ ταῦτα εὑρίσκει αὐτὸν ὁ Ἰησοῦς ἐν τῷ ἱερῷ, καὶ εἶπεν αὐτῷ, Ἴδε ὑγιὴς γέγονας· μηκέτι ἁμάρτανε, ἵνα μὴ χεῖρόν τί σοιBN γένηται. 15 Ἀπῆλθεν ὁ ἄνθρωπος, καὶ ἀνήγγειλεν τοῖς Ἰουδαίοις ὅτι Ἰησοῦς ἐστιν ὁ ποιήσας αὐτὸν ὑγιῆ.

    BVariant with other Byzantine MSS: ἡ ♦ – NVariant with NA/UBS: ἡ ♦ – NVariant with NA/UBS: ὁ ♦ – NVariant with NA/UBS: Βηθεσδά ♦ Βηθζαθὰ NVariant with NA/UBS: πολὺ ♦ – NVariant with NA/UBS: ἐκδεχομένων τὴν τοῦ ὕδατος κίνησιν ♦ – NVariant with NA/UBS: BVariant with other Byzantine MSS: ὀκτὼ ♦ καὶ ὀκτὼ NVariant with NA/UBS: ὀκτὼ ♦ [καὶ] ὀκτὼ NVariant with NA/UBS: ἀσθενείᾳ ♦ ἀσθενείᾳ αὐτοῦ NVariant with NA/UBS: Ἔγειραι ♦ Ἔγειρε NVariant with NA/UBS: κράββατόν ♦ κράβαττόν NVariant with NA/UBS: κράββατον ♦ κράβαττον NVariant with NA/UBS: οὐκ ♦ καὶ οὐκ NVariant with NA/UBS: κράββατον ♦ κράβαττόν σου NVariant with NA/UBS: Ἀπεκρίθη ♦ Ὁ δὲ ἀπεκρίθη NVariant with NA/UBS: κράββατόν ♦ κράβαττόν NVariant with NA/UBS: οὖν ♦ – NVariant with NA/UBS: τὸν κράββατόν σου ♦ – BVariant with other Byzantine MSS: τί σοι ♦ σοι τί NVariant with NA/UBS: τί σοι ♦ σοί τι

    Kommentar til evangelieteksten

    Av Bo Giertz.

    Den syke i Betesda (5,1−15)

    «Etter dette» inntraff «en av jødenes høytider». Begge uttrykkene er ubestemte. Johannes bruker ofte uttrykket «etter dette» uten å antyde noe om hvor lang tid som er gått. Dette spørsmålet var uten betydning for ham. Heller ikke lar han oss vite hvilken av de store høytidene det kan være tale om. Under tre av dem – påsken, pinsen og løvhyttefesten – var det skikk å vandre opp til Jerusalem. Johannes lar oss bare få vite at dette skjedde en gang Jesus besøkte Jerusalem ved en av disse festene.

            Han blir langt mer presis når han beskriver Betesda (eller Betseda, som det kanskje burde skrives). Dette er en dam utenfor Saueporten, sier han. Saueporten lå nord for tempelplassen og ledet ut mot Kedron-dalen. Den har trolig fått sitt navn fra sauer som ble brukt til offerdyr og ble drevet opp til tempelet på denne veien. Senere gir Johannes oss den merkverdige opplysningen at denne dammen hadde fem søyleganger. Utgravninger som er gjort på begynnelsen av 1900-tallet har bekreftet dette. Det dreide seg om en dobbel dam, over 100 meter lang, og den smalnet av mot den ene enden. Midt over dammen gikk en bred skillemur, som bar én søylegang. Dessuten gikk det søyleganger langs de fire sidene på dammen. Altså fem søyleganger til sammen. Hele anlegget ble fullstendig rasert ved Jerusalems ødeleggelse i år 70, og har fra da av vært begravd under et tykt lag av steinmasser og jord. 

            Nå sier Johannes at denne dammen finnes i Jerusalem. Denne verbalformen kan fortellingen bare ha fått før år 70. En slik detalj, i likhet med den nøyaktige kunnskapen om byggverket, viser at det ikke, slik noen har villet påstå, kan være snakk om en sen legende som har oppstått etter at apostlene og andre øyenvitner har gått bort.

            Vers 3−4 sier at de syke «ventet på at vannet skulle bli satt i bevegelse. For en engel steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den som da først steg ned etter at vannet var blitt opprørt, ble frisk, hva sykdom han så led av.» Disse ordene finnes ikke i det store flertallet av de eldste håndskriftene. At det er et tillegg, anses dessuten å fremgå av språket. De lærde har regnet ut at det her forekommer ni ord som ellers ikke finnes i Johannesevangeliet. Trolig har en eller annen skriver villet forklare hva som var den lamme mannens problem. Forklaringen kan godt bygge på gamle opplysninger. Det finnes «tilflytende» vannkilder, som melder seg med visse mellomrom. Hvis en slik kilde har stått i forbindelse med dammen, vil vannet iblant ha blitt opprørt. For folketroen kunne slike hendelser lett virke som et overnaturlig inngrep som kunne ha undergjørende virkning. Men Johannes har ikke sagt noe om dette.

            Johannes fremholder at Jesus gjorde dette underet av medlidenhet. Helbredelsen er merkelig på den måten at den syke ikke engang visste hvem Jesus var. Han fremstilles som et enkelt og naivt menneske, som gjerne trekker frem sin lidelseshistorie når han får tak i noen som vil høre. Senere holder han ikke engang rede på hvem hans velgjører er. Og når han til sist får vite velgjørerens navn, er han uvettig nok til å melde det til fiendene hans. Så forsvinner han ut av beretningen. Johannes har andre ting å fortelle om. Jesus har nemlig helbredet den syke på en sabbat, og dette blir årsak til et oppgjør som er av stor prinsipiell betydning.